Oh yes, I have something new for you.

I’ve finished an initial design for Fisketorget. It’s still not a finished article, but at least

it will give you an idea of where we stand.

Here’s the link anyway:

Fisketorget

Her følger så oppgave i photoshop:

Film-plakat

 

Jeg skal skrive en brukervennlighets-analyse av hjemmesiden : www.dagbladet.no

Innledning

Jeg vil først ta for meg de to grunnleggende problemene ved siden og bruke stoff fra Krug sin “Don’t make me think” til å forklare og påpeke hva som er galt med siden. Videre så vil jeg la siden gjennomgå Krug’s beryktede “Trunk Test” for å se hvordan siden slår ut i forhold til kritiske faktorer for brukervennlighet. Avslutningsvis så vil jeg lage et par use-cases for å vise hvordan siden skaper problemer for en helt vanlig nettbruker.

Dagbladet who?

Dagbladet er en av norges to største tabloid-aviser. De har i løpet av de siste fire-fem årene blitt en av de mest besøkte nettsidene i hele Norge. Nettsiden er kort fortalt en nettutgave av papiravisen, men også mye mer enn bare det, på både godt og vondt. For samtidig som de har utvidet funksjonaliteten på siden, så har dessverre brukervennligheten dalt sakte men sikkert. Jeg er mer enn kompetent nok i nettsurfing, men til og med jeg river meg i håret til tider når jeg er innom siden. Siden fungerer greit til det papirutgaven gjør på en god måte; nemlig å formidle nyheter. Men den ekstra funksjonaliteten siden har å by på er rotete, lite konsistent, komplisert utformet og har et mildt sagt klønete preg over seg.

Hva? Hvor? Hvorfor?

En av de viktigste elementære faktorene som bestemmer brukervennlighet er spørsmålstegn. Hvis brukeren er inne på siden og står igjen som et stort spørsmålstegn etter å ha sett igjennom siden så bør varselslampene virkelig lyse rødt. Det er derfor uhyre viktig at forsiden skaper et rolig og avbalansert inntrykk for leseren. Det er her dagbladet stryker for første gang. (2006, Krug: 14 - 17)

Øverst på siden så har de en navigasjonsmeny. Denne er heldigvis konsistent gjennom hele siden, da den har tabs for undermenyer slik at man beholder samme design, men med ekstra funksjonalitet. Hadde bare resten av siden fulgt samme oppkskriften.

Mye av problemet med forsiden kan oppsummeres i scrolling og reklame.

Jeg har forståelse for at dagbladet prøver å generere ekstra midler gjennom reklame på sine sider, men det går da an å gjøre det litt mer diskret? New York Times har like mye reklame som dagbladet, om ikke mer, men det virker ikke slik. Hvorfor det? Jo, fordi reklamen i New York Times har en konsistent størrelse og en bevisst posisjonering som gjør at den ikke tiltrekker seg for mye oppmerksomhet. Du kom da vel tross alt inn på siden for å lese nyheter, ikke for å se på reklamer ? Effekten av reklamen blir unødig støy på siden. Istedenfor å konsentrere meg 100% om nyhetene, så ender jeg opp med å se på de ulike tilbudene og reklamekampanjene. Dette blir overvelvende i lengden. I verste fall så kan man bli så frustrert at man slutter å besøke siden.  (2006 Krug : 3

Anbefaling: 

Lag en fast størrelse for reklame på siden. Vær konsistent med posisjonering av denne. 

 

Det andre som jeg finner plagsomt er den endeløse scrollingen man må gjøre på forsiden. Sammenlignet med andre nettutgaver av ulike aviser i både Norge og utlandet, så viser deg seg at dagbladet sin forside er nesten ti ganger så lang som andre sider. Noe av grunnen er at størrelsen på bildene på artiklene er ganske store. Et bilde for hovedartikkelen på siden i dag tok opp ca 50% av plassen på vinduet mitt. Det synes ikke jeg er særlig bra. For å se flere artikler så må jeg scrolle meg nedover. Det umiddelbare problemet med dette er at man ikke nødvendigvis velger å bla lenger nedover for å finne flere artikler. Dermed kan man gå glipp av noe interessant og spennende på grunn av et enkelt problem som scrolling. Det som likevel fremstår som det verste problemet med scrollingen er at navigasjonsmenyen forsvinner idet man blar nedover. Så man har i praksis ingen mulighet til å navigere, før man har scrollet opp til toppen igjen. Dette virker svært tungvint og gjør at brukeren mister oversikten. Det er en del lenker og menyer på høyre side av siden, men disse fremstår som så lite organiserte og så overfylte med reklame at jeg rett og slett velger å ignorere de i 9/10 tilfeller. Dette er kanskje dagbladets svakeste side. Det er et faktum at besøkende på siden ikke vil bruke siden om de ikke kan navigere seg gjennom den. Med tanke på at mange interessante artikler finner veien til forsiden, så vil mange brukere bla seg et godt stykke nedover siden for å lese. Da er det vel bare naturlig at det er en navigasjonsmeny tilgjengelig?

 

Anbefaling:

Enten begrense antall artikler på forsiden slik at man ikke må bla for langt ned. Artiklene blir jo uansett lagt til i de seksjoner de tilhører i. F.eks i sport, kultur eller reise. Eventuelt så bør man lage en navigeringslinje øverst på siden eller nederst, hvor man kan bla til side 1,2,3,4 osv. For den manglende navigasjonsmenyen når man scroller, så er det kanskje en ide å lage en oversikltig meny til venstre som er tilgjengelig uavhengig av hvor langt ned man scroller.

The Trunk Test

Men hvordan klarer siden seg i forhold til viktige brukervennlighetsfaktorer? Jeg skal vurdere siden utifra Krug’s test for god web-navigasjon:

Site-ID:

Site-ID’en er lett å oppdage. Den står med stor hvit skrift på rød bakgrunn oppe i venstre hjørne på siden. Det står klar og tydelig “Dagbladet”. Ingenting å utsette på her.

Hvor er jeg?

Her begynner derimot problemene å hope seg opp. På grunn av alle de store bildene og enorme reklamekampanjene så er det ikke ofte blikket vender mot navigasjonsmenyen øverst.  For mye støy, og man vet ikke hva man skal feste blikket på. Den siden man er inne på, f.eks “forsiden” blir markert med rød skrift på navigasjonsmenyen, mens resten av menye forblir anonym i bakgrunnen. Kort sagt så er dette bra, men på grunn av andre problemer på siden så er det tungt å løfte blikket opp til navigasjonen.

Seksjoner

Hva er de ulike seksjonene på siden? Dette får man en grei oversikt på i navigasjonen øverst. Siden har 9 ulike seksjoner og disse kan man navigere seg igjennom ved hjelp av tabs.

Lokal navigasjon

Men hvordan blir det så hvis man først er inne på en seksjon? Finner man frem til underseksjoner? Dagbladet har løst dette med tabs. Når man først har trykket seg inn på en seksjon, så vil den få underseksjoner på en ny linje under med lenker. Smart løst.

Hvor er jeg?

Hvis du skulle bli litt ør av all navigeringen og alle nyhetene så er det greit å få en indikasjon på “ja, her er du”. Som nevnt ovenfor så er dette løst med tabs i hovednavigasjonen. Problemet er at man ikke kan se dette med mindre man er øverst på siden. De fleste blar nedover for å finne artikler, da er det fort gjort å gå seg vill i all reklamen og ikke vite hvor man faktisk er. Dette kan gjøres bedre.

Hvor kan jeg søke?

Det er en søkefunksjon på høyre side av siden. Denne er imdleritidig litt vanskelig å legge merke til på grunn av støy på resten av siden og på grunn av at den forsvinner når man blar nedover. Hvorfor søkefunksjonen ikke befinner seg på en tydelig plassering er det bare dagbladet som vet. For å gjøre det enda verre, så forandrer søkefunksjonen utseende når man går inn på en seksjon. På forsiden har man mulighet til å gjøre flere ulike søke, bla google, telefonkatalogsøk og ordboksøk, men når man er inne på en seksjon så forsvinner denne muligheten. (2006 Krug : 85-87)

Scenarioer

For å teste siden så skal jeg lage noen scenarioer som en typisk bruker kan støte på.

1: Lese kampereferat av Champions League - semifinalen mellom Liverpool - Chelsea

forside - > se først etter artikkelen på siden - > finner ikke artikkel øverst på siden - > leter etter artikkelen lenger nedover siden - > finner fortsatt ikke artikkel etter å ha sett halvvei ned på siden, frustrert - > blar oppover siden - > tar lang tid å bla oppover, reklameanimasjonene krøller til utseende på siden, vanskeligere å bla oppover - > endelig oppe - > se etter sport/fotball - > finner sport - > klikker inn på sport - > finner artikkelen

Det som er tydelig er at man finner til slutt frem til det man leter etter. Problemet er bare at det er tungvint. Hadde man hatt en konstant navigasjon som man kunne se til enhver tid, kanskje med navigasjon i tillegg så ville frustrasjonen vært minial og siden mye mer brukervennlig.

2. Finne oversikt over dagens program på TV

inne på forsiden - > scanne etter noe som kan ligne på program - > finner ikke programoversikt - > bla lenger nedover siden - > åi, der var den visst et interessant tilbud fra deal.no - > klikke på reklamen til deal.no - > resultat: finner ikke programoversikt.

På grunn av unødvendig støy på siden som reklamene genererer, så mister man fokuset på det man egentlig leter etter. I dette tilfellet endte jeg opp med å se på en 32″ HD Skjerm fra Sony. I og for seg interessant for meg, men ikke det jeg egentlig ville finne. Siden ble jeg frustrert. Dagbladet har dessverre beholdt en “virkelig” konvensjon. I virkeligheten så er programoversikten å finne bakerst i aviser. Her har de plassert den nederst på forsiden. Lite lurt. Den går rett og slett i glemmeboken. Denne bør ligge under forside-menyen, da programoversikt er noe de fleste en eller annen gang kommer til å lete etter.

 

 Totalt:

Selve navigasjonen er det ikke mye å utrette på sett bort i fra noen klønete løsninger, som nevnt ovenfor. Det ironiske er at designet til dagbladet anno 2001 hadde en fast navigasjonsmeny med søkefunksjon, Site-ID, lokal navigasjon og seksjoner alt pent plassert i en hjørnemeny i venstre hjørne på siden. Denne menyen var konstant, slik at når man bladde nedover på siden så hadde du den fortsatt på samme plass. Et godt tips her er kanskje; det gamle er fortsatt eldst.

 

Kilder:

Krug, Steve. 2006. Don’t make me think! A Common Sense Approach to Web Usability, Second Edition. New Riders. Berkley, CA.

Hjemmesiden til dagbladet: www.dagbladet.no

 

 

 

 

 

Her er mitt løsninsforslag til nyeste obligatoriske oppgaven:

http://www.student.uib.no/~ako016/home.html

Dette er en oppskrift hentet fra Jamie Oliver’s “The naked chef”;

Mengden råvarer og ingredienser nedenfor tilsvarer 4 porsjoner:

Du trenger:

• ekstra vergine olivenolje
• 150 g god, krydret, italiensk salami i skiver
• 2 hvitløksbåter, skrelt og skåret i tynne skiver
• 1 teskje fenikkelfrø
• 1 hel fenikkel, delt i to og skåret i tynne skiver (du kan godt finhakke de fjærlette skuddene og sette de til siden)
• 2 bokser plommetomater, hver på 400 g
• 1 tørket chili, knust (kan også sløyfes)
• havsalt og nymalt pepper
• 500 g tørket spagetti eller linguine
• 2 never tørre brødsmuler
• en kvist eller to rosmarin, kan også sløyfes

Slik lager du retten:

Hell to gode klunker olivenolje i en kjele. Ha i salami og hvitløksskiver. Knus fennikelfrøene lett, enten i morter eller med kniv, og ha dem i kjelen. Steik i 1 minutt på svak varme - fettet skal nå sive ut av salamien, slik at den begynner å bli sprø.

Ha i oppskåret fenikkel og rør om. Legg lokk på kjelen, skru opp til middels varme. La det surre i 5 minutter, deretter har du i de hermetiske tomatene og litt chili, hvis du liker det. La det trekke i 25 minutter, til blandingen har tyknet. Smak til med salt og pepper.

Kok pastaen til den er al dente, i en stor kjele med fosskokende, saltet vann (koketiden står på pakken). Mens den koker, pleier jeg å lage pangritata (sprø brødsmuler), som gir denne retten så flott konsistens og sprøhet. Du tar ganske enkelt et par skikkelige never brødsmuler - det lager jeg ved å fjerne skorpen på noe gammelt brød og grovhakke det i food processoren. Sprøstek smulene i 4 eller 5 spiseskjeer ekstra vergine olivenolje. Enkelte ganger slenger jeg i tillegg noen rosmarinkvister for å få litt ekstra smak. La den ferdigkokte pastaen renne av seg i et dørslag, og vend den raskt inn i den nydelige tomatsausen. Dette er en ganske kraftig rett, men meeeeget god.

Server retten i en bolle, og dryss de finhakkede fennikelbladene og den sprø gylne pangritataen over. Spises øyeblikkelig, og med et røslig glass rød vin.

Vel bekomme!

En semiotisk analyse av hjemmesiden til SV

 

 

Innledning

 

Jeg har valgt å analysere hjemmesiden til SV, www.sv.no, et parti som vi til en viss grad kan si har en venstre – og sentrumsorientert politikk. På den ene siden så vil partiet fremme en politikk som gir mindre privatisering, moderne fellesskole for alle, lik rett til kulturtilbud og et rimelig barnehagetilbud. De oppsummerer det godt når de skriver;

 

”Det røde og det grønne er bærebjelken i SV’s politikk. Det røde betyr at vi vil ha et samfunn uten store forskjeller mellom folk. Det grønne betyr at vi arbeider for et økologisk bærekraftig samfunn”.

 

Det første inntrykket er bilder av mennesker, et stort bilde av et par med barn og en eldre mann som dominerer forsiden og et banner av norsk folkehjelp med bilde av barn fra Gaza, dette gir et inntrykk av at dette er et parti som tenker på oss vanlige mennesker. Uansett alder, kjønn og etnisitet.

 

Politikk og budskap

 

Overfor de ulike bildene så finner vi to sentrale budskap i SV’s sin politikk. Ulike mennesker. Like muligheter. Dette finner vi ved siden av SV’s sin logo med deres initialer i grønn og rød klesdrakt. Dette skal gi budskap om at de er et parti for mangfoldet, at hvem som helst kan stemme på SV. Samtidig så gir de et løfte om at alle i samfunnet skal ha like muligheter, noe som gjør at de treffer et bredt spekter av velgere i Norge. De fremstiller seg selv som et parti for ”hvermansen”. Det gjør at de appellerer til de som vil at staten skal sørge for fordelingen av godene i samfunnet, og som aksepterer og fremmer det faktum at samfunnet består av mange forskjellige individer.

 

Logoen til Sosialistisk Venstreparti er deres initialer i rødt og grønt. Logoen representerer partiets profil. Den røde S’en representerer deres vilje til å skape et samfunn uten store forskjeller mellom folk. Den grønne V’en representerer deres vilje til å arbeide for et økologisk bærekraftig samfunn.

 

Designet

 

Selve teksten på siden er rød, svart og hvit. Hovednavigasjonen på siden er svart, lenkene hvit slik at det er lett å legge merke til kontrasten når man ser på siden. Det er lenker til andre deler av siden. Det er også mulighet til å endre på språk på siden. Alternativene er Engelsk og Spansk. Selve bakgrunnen er hvit. På midten av siden finner man et banner for norsk folkehjelp. Dette er bevisst fra SV sin side, da de vet at mange av deres velgere og potensielle velgere er sympatisører for mennesker i nød. Dette gjør at deres velgere ikke bare kan identifisere seg med partiet, men hjemmesiden også. Selve siden har en topp-bunn oppdeling. Navigasjonen, logoen og søkefeltet finner man øverst på siden. Nedenfor følger innholdet. På venstre side finner man nyheter, på høyre siden finner man fotokonkurranse, høytlesing av siden, lenker til politiske blogger og mulighet til lete gjennom personellet i partiet. I midten finner man informasjon om statsbudsjettet, ordførere og lenker til andre deler av partier. Denne oppdelingen gjør brukeren veldig bevisst på hvor man befinner seg på siden, ettersom toppen aldri forandrer seg og gir en viss trygghet.

 

Hva sier siden?

 

Bildene på siden gir et klart inntrykk av hva partiet vil at velgerene og potensielle velgere skal synes om partiet. De har bilder av barn, voksne og eldre mennesker på siden. Samtidig så har de bannere av norsk folkehjelp. Dette gir oss et inntrykk av at partiet er opptatt av mangfold og at de støtter u-lands hjelp. Det skaper et bilde av at partiet har en tolerant og åpen profil.

 

Fargevalg og navigasjon

 

Fargevalgene på siden er stort sett grått, hvitt, svart og rødt. Selve bakgrunnen er hvit, mens majoriteten av teksten er svart. Lenkene til andre deler av siden er hvite på svart bakgrunn, mens lenkene til andre saker som har noe med partiet å gjøre er forbeholdt røde. Dette kan ha noe med at partiet har lyst til å gi signal om at de tilhører venstresiden av politikken, siden rødfargen er ofte brukt blant de liberale partiene, for eksempel AP og RV.

 

Løsningen på navigeringen på siden er enkel. Under logoen så er det en hovedmeny med

seks alternativer. Denne menyen holder seg konstant slik at man har hele tiden muligheten til å se hvor man kan bevege seg på siden. Til venstre er det også et alternativ som gjør det mulig å dra tilbake til hovedsiden. Oppe i høyre hjørne er det også en søkefunksjon som gjør det mulig å finne alt fra møtereferater, politiske artikler, statsbudsjett og lignende. Det er også mulighet til å få en lyd-versjon av hjemmesiden ved å trykke på en knapp på høyre side på siden. På hjemmesiden til Sosialistisk Venstreparti er det ingen andre interaktive elementer bortsett fra muligheten til å melde seg inn som medlem. Det er heller ingen andre lyd eller videosnutter.

 

Konklusjon

 

Hjemmesiden til Sosialistisk Venstreparti er oversiktlig. Fargebruken på siden får frem deres venstreorienterte profil uten å være for pågående. Teksten får frem de viktigste sakene for partiet og ut til velgerne. Det er få interaktive elementer på siden, noe som gjør den statisk, men behagelig å besøke.

 

Referanseliste:

 

 

www.sv.no

http://no.wikipedia.org/wiki/Sv

 

 

Vi har blitt bedt om å lage css til forrige oppgave.

Min løsning på oppgave 3 finner du her:

http://www.student.uib.no/~ako016/oppgave3.htm

Vi ble bedt om å bruke xhtml til å lage en side som kunne vise dette diktet fra public domain, samt vise et bilde som relaterte på en eller annen måte til diktet. Dette bildet er hentet fra flickr sine creative commons side.

For å se løsningen gå til denne lenken:

 http://www.student.uib.no/~ako016/oppgave2.htm

Det her blir da første oppgave som vi gjør for kurset HUIN105.

På forelesning 17.januar så ble vi informert om hvordan protokolleer fungerer i forhold til internet, Internet (ja, det er en forskjell på de to), web sider og sist men ikke minst; forholdet mellom client/server.

1. Protokoller:

Protokoller er et sett av regler for at to eller flere datamaskiner skal kunne kommunisere. En annen måte å si det på er at protokoller er algoritmer for kommunikasjon mellom maskiner i nettverk. Forstatt uforståelig? Slapp av, du er ikke alene om det.

Første protokollen vi ble kjent med var http, også kalt hypertext transfer protocol. Det er et sett med regler for overføring av filer, tekst, grafikk, bilder, lyd, video osv. Men en annen side ved denne protokollen er også det faktum at den er ansvarlig for kommunikasjon mellom klient og webtjener.

Neste på programmet var TCP, også kalt Transfer Control Protocol. Den andre mistenkte er selvfølgelig IP; Internet Protocol. De to protokollene er ansvarlige for å skape og opprettholde kommunikasjon i nettverk. IP protokollen er for øvrig også et navneadresseringssystem, både offentlige og private sådan.

FTP. Videre kjent som File transmission (transfer) protocol. Et godt eksempel på dette er programvare som gjør at man kan legge ut alle nødvendige filer for hjemmesiden man skal publisere på nett. Man legger ut filene gjennom programvare på et område som er offentlig. Dermed blir hjemmesiden også offentlig. Slik som offentlig sektor. Eller Kristoffer Schau’s sexprestasjoner.

SFTP. Samme som FTP, bare at filene blir krypterte og dermed også vanskeligere å hacke.

SMTP. Simple mail transfer protocol. Et godt eksempel er “mailto” - taggen som man kan legge inn på hjemmesiden og som gjør det enklere å sende inn f.eks henvendelser eller feilmeldinger til webmaster.

Hvis du synes, i likhet med mange andre, at det her ble like tørt som wasa knekkebrød, så kan jeg trøste deg med at det er helg og at du dermed har en unnskyldning for å drikke og feste. Som om man trengte en unnskyldning for slikt. Pøh.

Adieu!

Ever sat down and tried to be creative? Sat there for about half-an hour or so with no results whatsover? Then you’ve had a creative clog. Welcome to the online version of the crappy phenomenon.